Post frå Tyskland: I ti år har Hemsingfestivalen vist at det finst ein annan måte

Tysk presse var på plass på årets festival. Michael Kube har publisert ein rapport frå jubileumsdagane i "NMZ - Neue Musik Zeitung". I dette magasinet har han ei fast reportasje kalla “Reihe 9” (Rad 9), der han rapporterar frå festivalar og konsertar. Ei lengre reportasje frå Hemsingfestivalen kjem seinare i magasinet NORDIS.

„Reihe 9" (nr. 75) - Vinterreise 

(nmz) - Sommartid er festivaltid. I det minste er det det du trur når du ser på den lokale konsertkalenderen. Men ein festival midt på vinteren med snø og temperaturar over frysepunktet?

Eg kan framleis bli begeistra for spesielle arenaer og format som meir eller mindre snur "verksemda" på hovudet. Til dømes ein Open-Air som kan tola dårleg vêr, musikalske framsyningar inkludert piknik på ei eng, musikkfestivalar i fjøs som framleis kan oppfattast som "ekte", ein serenade på torget eller i borggarden til eit slott. Det som kjedar meg meir er alle dei konsertarrangementa der solist A med orkester B under leiing av C endå ein gong framfører dei velbrukte krigshestane i repertoaret. Og nei: Beethovens femte må ikkje nødvendigvis framførast ei lun sommarnatt under stjernehimmelen, det trur eg er ei dramaturgisk misforståing.

I ti år har Hemsingfestivalen i Aurdal, Noreg vist at det finst ein annan måte. Kvart år i slutten av februar vaknar musikken til liv i fem dagar i den elles rolege snødekte bygda - og på uvanlege stader: Frå kyrkja som hovudarena til frukostrommet på eit hotell, til ein iglo eller den lyse hallen på ein aurefarm med lokale delikatesser som har vore i drift i over 500 år i 14 generasjonar. Det verkeleg mangfaldige og ofte forbløffande programmet tilbaud ikkje berre musikk av Grieg i år, men inkluderte ofte den tradisjonelle hardingfelemusikken, som også blir dyrka aktivt av den yngre generasjonen. Dei to systrene Hemsing, Eldbjørg og Ragnhild, var hovudpersonane i programmet, med opptredenar på heime. Samstundes var det også mykje underhaldning utanfrå, som Anna Fedorova og Martin Stadtfeld (piano), Andreas Brantelid (cello), Marja Mortensson (song), *Goldmundkvartetten og *Trondheimsolistene. Ein spesialitet var instrumenta skore ut av is av Terje Isungset - denne typen musikk kan berre realiserast i frost ...

Det mest fasinerande med denne musikalske vinterreisa var den avslappa stemninga på scena, blant publikum og i det improviserte festivalsenteret. Her (kjendest det som) heile staden var involvert og bidrog til suksessen. Det minte meg litt om atmosfæren på den framleis ungen Schleswig-Holstein Music Festival på 1980-talet. Vakrare, livlegare og meir originalt kan ein musikkfestival knapt bli.

Previous
Previous

Me mottok Målprisen 2023

Next
Next

Sjå årets festivalhefte